Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Lesernesglåmdalen og Romerike.no (torsdag 19. mars 2009). Les mer om roperten…

Nes kirke (Akershus)

Området rundt gamle Nes kirke ble rammet av mange ras, og etter at kirken brant i 1854, ble ny kirke bygget en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2). Kirken ble tegnet av arkitekt P. H. Holtermann og oppført i 1859-60 i tegl som er upusset utvendig (fargen på steinen varierer med brenningsgrad) og pusset og malt innvendig. Norges kirker forteller at murmester Schøyen hadde ansvaret for murarbeidet, mens tømmermannsarbeidet ble utført av en Neumann og snekkerarbeidet av Gulbrand Johnsen og Hans Andreassen Austad. Kirken ble formodentlig innviet i 1860, et årstall som er å lese over vestportalen.

Nes kirke er en langkirke med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristi i sør samt høyt vesttårn omgitt av trappehus. I sin ytre fremtoning minner kirken mye om de nygotiske kirkene på siste halvdel av 1800-tallet, men den har altså rundbuede vinduer, rundbuet vestportal og rundbuet koråpning. Antallet sitteplasser er rundt 450.

Noe av inventaret er fra den gamle kirken, bl.a. en dansk barokk altertavle, døpefont med himling, prekestolen og et epitafium. Altertavlen, i bruskbarokk, er skåret av Abel Schrøder d.y. og har årstallet 1661 risset inn på baksiden, men kom til Nes først i 1698, da den ble malt av Arvid Erichson. Kongemonogrammet er for Kristian V (på tronen i 1670). Tavlen viser fotvasken nederst, så nattverden i storfeltet, omgitt av evangelistene, og over det igjen korsfestelsen med Johannes og Maria. Etter brannen vurderte man å sende tavlen til zulumisjonen, men det ble forhindret. Tavlen ble riktignok overmalt da den ble satt inn i den nye kirken, men den er siden restaurert.

Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1125. Foten antas å være fra kirkens gamle døpefont (gjenfunnet ved utgravning på Gamle Nes), mens kummen sies å komme fra en av de nedlagte kirkene i område til erstatning for en som ble ødelagt i brann i 1567. Den åttekantede døpefonthimlingen i bruskbarokk er tilbakeført fra Folkemuseet. Den ble malt av Peder Joenssen i 1698.

Prekestolen (på sørsiden av korskillet) er opprinnelig en renessanseprekestol som ble omarbeidet til bruskbarokk i 1697 og malt av Peder Joensen i 1698. Fyllingene antas å gå tilbake til 1570. Evangelistfigurene ble reparert av Anthon Røvik i 1959.

Et epitafium over Jens Colstrup med familie antas å være skåret av Johannes Skraastad i 1697. De to kirkeklokkene er fra 1860, støpt av John Warner & Sons. Ifølge «Norges kirker» fikk kirken et ti stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Ifølge kirkeleksikonet har dagens orgel 18 stemmer og er bygget av danske Albert Lang i 1989. Bildet av prospektet i «Norges kirker» stemmer med beskrivelsen av August Nielsen-orgelet, hvilket tyder på at prospektet er beholdt, eventuelt i tillegg til det nyere orgelet. Kirkebygget, bygningshistorien og inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirken er omgitt av kirkegården. Øst for kirken står et gammelt bårehus som siden 1970-tallet har vært brukt som lager. Det er for tiden ønske om å få det pusset opp. På parkeringsplassen står noe som ser ut som et kombinert bårehus og servicebygg. I dette skal det finnes et ikon i form av et triptykon malt av Marit Lislerud. Ifølge «Norges kirker» (1969) står det en hestestall på kirkebakken. Denne må vel antas å være revet. Opplysningsvesenets fond har oppslag om prestegården.

I middelalderen var det dessuten sognekirke ved gården Henni på motsatt side av Glomma. Den antas imidlertid å ha blitt nedlagt omkring reformasjonen.

Det var bispevisitas i Nes i september 2007 (foredrag her). Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Akershus (Riksantikvaren / Land og kirke: Oslo, 1969), bind 2, s. 254-259 (også her)
  • Wikipedia
  • Kirkens nettsider
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 647
  • Kirkesøk
  • Olava Øverland og Bo-Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 162-163

Vindu over vestportalen

Bårehus

Trolig redskapshus

Vist 1709 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder