Viser arkivet for mars, 2011

Fredtun Asker

Bygningen Fredtun (i Fredtunveien 50 i Asker, ikke langt fra Asker videregående skole) ble bygget av Asker kristelige ungdomsforening i 1907. Asker pinsemenighet kjøpte huset i 1972, idet den tidligere huseieren flyttet til Askertun. Det later til at menigheten i 2005 slo seg sammen med pinsemenigheten Salem, som hadde holdt til i et eget lokale ved Engelsrud. Også dette lokalet er i menighetens eie idag.

Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 34 medlemmer og 5 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Den er omtalt i Wikipedia, som også har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Betel Stovner

Pinsemenigheten eller frimenigheten Betel Stovner holder til i Stovnerveien 58. Menigheten ble grunnlagt i 1932. Det fortelles på menighetens nettsted at den i 1953 ble underlagt Evangeliesalen, noe som kan være grunnen til at den ikke er nevnt på Oslo-oversikten på pinsebevegelsens nettsted. Senere omorganisering og virksomhet skisseres kort. Menigheten feiret 75-årsjubileum i 2007.

Hos Stovnerporten fortelles det mer om dette bedehuset, blant annet at det har vært brukt som valglokale i en årrekke.

Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Oslo misjonskirke Betlehem

Oslo misjonskirke BetlehemAbildsø er tilsluttet Det norske misjonsforbund. Det ser ut til at menigheten ble formelt stiftet i 1877 etter avskallinger i andre menigheter. Det finnes en historisk oversikt på menighetens nettsted, der det fremgår at menigheten har holdt til flere steder før den kom til Abildsø, og at den har skiftet navn og tok det nåværende i 2002. Året etter ble det innledet forhandlinger om overtagelse av Abildsø kapell, og det nåværende kirkebygget ble tatt i bruk julaften 2007, litt før det var helt ferdig. Det var åpningsfestligheter i januar 2008. Menighetens nettsted beskriver bygget og virksomheten. Det er også omtale i Oslo byleksikon.

Bøler kirke

Kirkesalen er hevet over det skrånende terrenget

Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke. Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Kjeld Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nilsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrand blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Særlig mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er det et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av Kirker i Norge har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh. 4.14, Luk. 9.48, Gal. 3.27, 1. Joh. 4.7 og Luk. 1.78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kana, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Ellers skrev pressen før innvielsen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder.

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 282-285

  • Bøler menighet
  • Hansen/Bjørndal arkitekter
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 56
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 115
  • Tyra Tronstad og Thomas Bjørnflaten: «Et siste farvel til en kirke», i Obosbladet, desember 2010, s. 54-58 (fra siste gudstjeneste i og riving av den gamle kirken)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 713 (om gamlekirken)
  • Årsrapport 2009 for Oslo kirkelige fellesråd, s. 8-9
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune (om gravplass)

Koret

Mot selve kirkedelen

Fra vestsiden

Siden mot skogen

Siden mot General Ruges vei

Fra kirkebakken

Velkommen

Inn mot atriumet

Konfirmantsal

Inngangen fra General Ruges vei

Fra skogen

Barnehage utenfor koret

Majorstuen kirke

Majorstuen kirke i Kirkeveien ble tidligere kalt Prestenes kirke. Den ble bygget som småkirke og innviet den 26. mars 1926. Navnet henspiller på at det pågikk innsamlingsaksjon blant prester til byggingen — faktisk helt siden århundreskiftet. Tomtespørsmålet og andre detaljer gjorde imdilertid at det tok tid å komme i gang med byggingen. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Kirken har 400 sitteplasser. Den er gråpusset utvendig og hvitmalt innvendig, og stilen har likhetstrekk med nyklassisk, nyromansk og funkis. Kirkerommet er rektangulært og tårnet (fullført 1933) plassert asymmetrisk, men det er ikke noen tilstøtende menighetssal som ved andre småkirker, for det var meningen at man skulle ta i bruk Bogstadveien kapell til det. I 1955 ble det imidlertid innviet et menighetslokale i kjelleren under kirken.

I tårnfoten er det såkalte Capella Johannea innredet med 70 sitteplasser (noen kilder sier 75), beregnet holdt åpent alle hverdager. Kapellet ble utsmykket i 1932 av Per Vigeland med fresker som illustrerer Johannes’ åpenbaring.

Kirken hadde i begynnelsen det barokke alteret, prekestolen og døpefonten fra Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som faktisk ble kastet ut derfra ved oppussingen i 1850 — se f.eks. her — men det ble senere tilbakeført. Prestenes (Majorstuen) fikk deretter provisorisk utstyr en stund, og kirken ble en periode kalt «Kirken som aldri blir ferdig».

Alterbildet i kirken har nå form av et alterteppe på 7 m x 8 m med tittelen Det kristne håp, utført av Else Marie Jakobsen i 1985-86. Under det skal det tidligere alterbildet utført av Rigmor von Hanno befinne seg. Prekestolen er laget av Audun Bødtker, som også har skåret figurene av den korsfestede Kristus over alteret og figurene av Maria og Johannes som omgir ham. Døpefonten er ifølge Wikipedia og menighetens nettsted utført av Rigmor von Hanno, mens boken «Oslos kirker» nevner den blant ting Audun Bødtker skal ha utført i 1955-56.

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (tidsangivelser varierer mellom 1965 og 1967). Det har 27 stemmer, og prospektet er tegnet av Ole Rasmus Krag. De tre kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

I krypten under Capella Johannea ble det den 4. januar i 1940 innviet et russisk-ortodokst kapell (for Hellige Nikolai menighet). Dette ble ødelagt ved brann i 1986, men ble siden restaurert. I 1988 fikk det ikonostas utført av Ove Grant Svele. Den er 2,6 meter høy og 5,25 meter bred. Menigheten flyttet i 2003 til eget bygg på Teisen, og det må vel antas at de tok med seg ikonostasen. Menigheten disponerer imidlertid fortsatt lokaler med Majorstuen kirke, som det fremgår av et dørskilt.

Kirken var sommeren og høsten 2009 innpakket for restaurering (se også her), men er siden pakket ut. Vinteren 2011 arbeides det på nordsiden av kirken med utbygging av kontorlokaler og tilrettelegging for funksjonshemmede. Det kan nevnes at sogneprest og organist gjennom en årrekke sluttet samtidig i juni 2010, slik at det i disse dager er kommet nye krefter til. Kirken er ellers et populært konsertlokale.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 102-103

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo Byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 350
  • Wikipedia
  • Majorstuen menighet
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 178-179 (om Ove Grant Sveles ikonostas)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag. 1993), s. 703
  • Kirkesøk

Alternativ vinkel

Hovedinngang

Her bygges det ut

Balke kirke

Balke kirke i Østre Toten skal være omtrent på alder med Hoff kirke. Den er omtalt i 1327, men ikke mye er kjent om dens tidligste tid. Balke var eget sogn i middelalderen, men ble anneks under Hoff etter reformasjonen for så å få eget sogn igjen i 1931.

Vi har å gjøre med en enskipet langkirke i stein. Skipet er rektangulært og koret har en apsidal avslutning som gjerne kalles runddelen. I 1714 ble våpenhuset revet, og kirken ble forlenget vestover med den såkalte nykirken. Det som var vestportalen, ble utvidet til en noe større, firkantet åpning, og helt i vest er det et lite bislag / våpenhus i tre. Det gamle skipet har ingen nordvinduer, mens nykirken har vindu på både nordsiden og sørsiden. Det er sakristi nord for koret og takrytter (fra 1822) nær vestenden av skipet. Skipet har også sørportal. Dagens vindusåpninger er fra 1822, og interiøret ble restaurert i 1967. Antallet sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 290.

Kirken er ikke minst kjent for sin altertavle, Mariatavlen. Tavlen ble muligens skåret av Jon Narvesøn, som var sogneprest på Toten i 1500-1506 (senere i Vang), og som er oppført som giver, mens Sven Jonsøn bekostet malingen. Tavlen ble innviet i 1526 av biskop Mogens. Som navnet antyder, er Maria tavlens midtpunkt, og hun bærer Jesusbarnet, som holder en bok. De er omgitt av Jakob den eldre (med en åpen bok i høyre hånd og en stav i venstre) og Johannes døperen (han bærer en bok, og oppå den hviler Guds lam; han skal også ha hatt et kors i venstre hånd). I nederste nisje rett til venstre for hovedfeltet står Margareta av Antiokia med en oppslått bok og utenfor henne igjen st. Hallvard med kvernsteinen. Over disse står to apostler hvis attributter er borte. Nederst til høyre for hovedfeltet står Katarina av Alexandria med et hjul i venstre hånd, og utenfor henne står Olav den hellige med noe som trolig forestiller en øks eller hellebard. Over disse ser vi to biskoper, hvorav den til venstre, i gyllen kappe, trolig er Nikolas av Bari. Begge mangler bispestav, men har bispeluer. Nederst er en rekke medaljonger med kirkefedre i de runde åpningene. Fra venstre til høyre ser vi Ambrosius, pave Gregor I («den store»), Augustin og Hieronymus. Ytterst på hver side er det en halvmedaljong, og vi ser Jon Narvesøn til venstre og Sven Jonsøn til høyre. På predellaen ser vi Jesus og de tolv apostlene. De er (fra venstre til høyre): Matteus (med bok), Bartolomeus (kniv), Jakob den eldre (pilegrimsstav), Johannes (giftbeger), Andreas (andreaskors), Paulus (sverd), Jesus (som velsigner brødet), Peter (nøkler), Jakob den yngre (kølle), Tomas (skulle hatt vinkel), Simon Seloten (sag), Judas Taddeus (kors) og Filip (rørkors). Tavlens toppstykke er nyere — fra 1714. Det har en gyllen sol i midten omgitt av løver og urner på pilastre.

Av annet riktig gammelt inventar herfra kan nevnes et krusifiks og en rekke helgenfigurer som befinner seg i Universitetets oldsaksamling (se bilde nedenfor). Ellers er prekestolen fra 1822 og døpefonten fra 1719. Kirkeklokkene er fra 1764 (I.M. Reifenstein) og 1851 (Knut Christian Schmidt). Orgelet er laget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967.

Kirken ligger nærmest på en bakketopp og er delvis omgitt av kirkegården, som strekker seg nedover bakken sør for kirken og utover mot jordene. Like øst for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg i stein (Finn R. Ditlefsen, 1966; omtalt på siste side her), og nede ved parkeringsplassen står et redskapshus. For kunstinteresserte kan det ellers opplyses at Peder Balke-senteret på Billerud gård er nærmere Kapp.

Kilder og videre lesning:

Annonse