Viser arkivet for mars, 2011

Harestua kapell

Harestua kapell befinner seg i aktivitetshuset til Harestua omsorgssenter. Kapellet ble innviet av biskop Rosemarie Köhn den 30. september 2001. Støpulen, eller klokketårnet, stod tidligere ved Grymyr kirke i påvente av at den nye kirken der skulle innvies etter at den gamle brant i 1999. Ifølge Hadeland.net kom støpulen på plass på Harestua i 2003, men årstallet på vindfløyen er 2001.

Kapellet ser også ut til å være tilholdssted for en barneklubb samt diverse arrangementer.

Det står mer om kapellets historie hos kirken i Lunner, som også har en oversiktsside for det.

Nesodden kirke

Nesodden kirke er en middelalderkirke, og som for en rekke slike er den nøyaktige alderen ukjent, men det ble feiret 800-årsjubileum i 1975. Dateringen ser ut til å være basert hovedsakelig på stilhistoriske kriterier. Eldste skriftlige belegg er fra 1366 (i Diplomatarium Norvegicum). Det dreier seg om en enskipet langkirke av stein med angelsaksisk grunnplan, altså rektangulært skip og rett avsluttet kor. Korets murer — og sannsynligvis kirkens murer ellers — står på fjell. Kistemurene er 1,1-1,2 meter tykke og av bruddstein (granitt og gneis), mens hjørnene er delvis av tilhugget kleberstein, delvis av bruddstein med naturlig vinkel. Våpenhus (i vest) og sakristi (i øst) er senere. Det antas at kirken stod uten våpenhus til 1870-årene, og dagens våpenhus (av tre) er fra en restaurering i 1956. For sakristiet (også i tre) gjelder de samme årstallene. Alle nevnte bygningsdeler har saltak, og det er en firkantet takrytter med åttekantet spir omtrent midt på skipet. Takrytteren ser ut til å ha hatt et par forgjengere. Årstallet 1877 på vindfløyen i spiret stammer fra en større reparasjon etter lynnedslag, og det skal også finnes en vindfløy på kirkeloftet med årstallet 1707, da kirken fikk ny takrytter. I 1692 ble det oppført et gravkapell inntil kirkens nordmur. Det ble revet i 1862.

Også inne i kirken har det naturligvis vært gjort endringer gjennom årene. For eksempel er gulvet hevet i forhold til det opprinnelige, og korbuen ble utvidet i 1714. En alternisje i skipets østmur nord for korbuen ble gjenmurt ved utvidelsen i 1714 og åpnet og rekonstruert i 1960. Også portaler og vinduer har vært endret. To innvielseskors ble avdekket i 1920, det ene på korets murvegg, det andre på østmuren. Sistnevnte ble ødelagt ved fjerning av puss. Det ble gjort myntfunn under restaureringen i 1956. Kirken har hvitkalkede murer innvendig og orgelgalleri i vest. Korgulvet er noe høyere enn gulvet i skipet.

Altertavlen antas å være skåret av Johan Jørgen Schram i 1715 og ble restaurert i 1920. Det er en portaltavle med et bilde av Jesus i Getsemane i storfeltet.

Prekestolen i furu har fire fag pluss dør med fyllinger med rundbuer, og ser ut til å være fra tidlig 1600-tall. Den ble staffert i 1715 og igjen på siste halvdel av 1700-tallet. I fyllingene på selve stolen er det bilder av evangelistene og på døren av Kristus (Salvator Mundi). Stolen ble overmalt på 1800-tallet og avdekket og komplettert av Domenico Erdmann i 1920. Himlingen er firkantet, nesten kvadratisk. Trappen og foten skal være nyere.

Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Den er kalkformet og har sagtannbord øverst, og det er to rader med en slags skiver på foten. Fonten var overmalt i grønt, hvitt og brunt, men ble renset i 1920. Til fonten hører et messingfat fra 1600-tallet. Det har tidligere vært et dåpshus her fra 1683, forsynt med akantus i 1715, trolig skåret av Johan Jørgen Schram.

Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen i 1950 og har åtte stemmer. Prospektet er ved Ragnar Nilsen. Kirkens to klokker er av stål. Ytterligere inventar er omtalt i kildene. Det bør kanskje nevnes at kirken har ca. 120 sitteplasser.

Kirkegården er grunn, og det er flere ganger fylt på jord. Den er også utvidet en rekke ganger, senest i 2015. De tidligere delene er omgitt av en steinmur med smijernsporter. Nord for kirken står et bårehus i granitt tegnet av Ragnar Nilsen. En gapestokk på kirkegården ble fjernet i 1871. Prestegården ligger vest (eller nordvest) for kirken.

Kilder og videre lesning:

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke ligger en drøy mil øst for Bagn, på vei mot Etna og Dokka. Det ble tatt lokalt initiativ til kirkebygging ut fra et ønske om kortere kirkevei (området sognet til Bagn). Overlærer Sørbøen laget en skisse med utgangspunkt i en skolebygning som ikke lenger var i bruk, og gaver og legatmidler bidro til finansieringen. Tomt til kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård, arkitekt ved byggingen var Bakken & Grimsgaard fra Drammen, og inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren. Byggmester var Halvor Meisdalshagen. Leirskogen kapell, som det da var, ble innviet den 18. mars 1924 og har vært titulert som kirke siden 1995.

Bygget er en langkirke i tre med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Orienteringen er nesten fra nord mot sør. På nordsiden av skipet er det tårn med våpenhus og utbygg på hver side, og det er sakristi på sørsiden av koret (fra 1934, med bårerom i kjelleren). Skipets vegger er laftet med bindingsverk i gavlene, mens koret antas å være i bindingsverk, i likhet med sakristiet. Kledningen ble byttet ut i 1959, og panelet ble hvitmalt i 1961. Også innvendig er veggene kledd med panel. Tårnet har tre vinduer i hver langvegg, og koret ett i hver sidevegg. Det er orgelgalleri over ingnangen i nord. Kirken har 85 sitteplasser i skipet.

Korets vinduer har glassmalerier fra 1932 utført av Tidemand Gjørud. De viser Hyrdenes tilbedelse, Forklarelsen, Den fattige Lasarus og Jesus i Emmaus. Altertavlen ble laget av Tidemand Gjørud i 1932, og bildet, som viser Den gode hyrde, er kopiert etter altertavlen i Klakring kirke i Danmark. Prekestolen (i hjørnet av skipet til venstre for koråpningen) har en rekke ornamenter, deriblant Guds lam (på døren). Døpefonten er firkantet med brutte hjørner og har en medaljong med en kopi av Rafaels Madonna della Sedia. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1973, og de to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. På orgelgalleriets brystning er det fem store, dekorerte felt som fra venstre til høyre viser Jesus som barn i tempelet, Mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, En lam som bæres til Jesus, og Korsreisingen. Over inngangsdøren under galleriet ses evangelistsymbolene. Det finnes interiørbilder hos Kunsthistorie.com og Wikipedia.

Kirkegården ble innviet den 25. november 1925. Den omfattet da bare ett mål, men er siden utvidet flere ganger. Kirkevangen ble planert i 1968, og kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nordvest for kirken står en kirkestue som også har bårerom samt diverse fasiliteter. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.

Kilder og videre lesning:

Fredtun Asker

Bygningen Fredtun (i Fredtunveien 50 i Asker, ikke langt fra Asker videregående skole) ble bygget av Asker kristelige ungdomsforening i 1907. Asker pinsemenighet kjøpte huset i 1972, idet den tidligere huseieren flyttet til Askertun. Det later til at menigheten i 2005 slo seg sammen med pinsemenigheten Salem, som hadde holdt til i et eget lokale ved Engelsrud. Også dette lokalet er i menighetens eie idag.

Menigheten teller ifølge pinsebevegelsens nettsted 34 medlemmer og 5 tilhørige (barn av døpte medlemmer). Den er omtalt i Wikipedia, som også har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Bærum frikirke

Bærum frikirke i Skogveien på Stabekk er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke. Den er en relativt ny frikirkemenighet — stiftet i 1987 — og teller etter eget utsagn ca. 250 medlemmer med stort og smått. Det står mer om menigheten på dens eget nettsted. Huset er ifølge et tidligere oppslag i Budstikkas Asker og Bærum-leksikon et tidligere ungdomshus som ble kjøpt av menigheten i 1997. Det ble i sin tid (1928) bygget for Østre Bærum kristelige forening.

Betel Stovner

Pinsemenigheten eller frimenigheten Betel Stovner holder til i Stovnerveien 58. Menigheten ble grunnlagt i 1932. Det fortelles på menighetens nettsted at den i 1953 ble underlagt Evangeliesalen, noe som kan være grunnen til at den ikke er nevnt på Oslo-oversikten på pinsebevegelsens nettsted. Senere omorganisering og virksomhet skisseres kort. Menigheten feiret 75-årsjubileum i 2007.

Hos Stovnerporten fortelles det mer om dette bedehuset, blant annet at det har vært brukt som valglokale i en årrekke.

Wikipedia har en temaartikkel om pinsebevegelsen i Norge.

Oslo misjonskirke Betlehem

Oslo misjonskirke BetlehemAbildsø er tilsluttet Det norske misjonsforbund. Det ser ut til at menigheten ble formelt stiftet i 1877 etter avskallinger i andre menigheter. Det finnes en historisk oversikt på menighetens nettsted, der det fremgår at menigheten har holdt til flere steder før den kom til Abildsø, og at den har skiftet navn og tok det nåværende i 2002. Året etter ble det innledet forhandlinger om overtagelse av Abildsø kapell, og det nåværende kirkebygget ble tatt i bruk julaften 2007, litt før det var helt ferdig. Det var åpningsfestligheter i januar 2008. Menighetens nettsted beskriver bygget og virksomheten. Det er også omtale i Oslo byleksikon.

Abildsø kapell

For ordens skyld: Bildet over viser ikke Abildsø kapell, men bygget som står på stedet nå.

Abildsø kapell (som iblant omtales som Abildsø kirke) var en arbeidskirke i betong og tre som ble tegnet av Prennum og Olsson og innviet den 16. april 1961. Det var anneks under Manglerud. Bygget var rektangulært, og det hadde sidebygg med barnehage og menighetskontor. Bygningskomplekset hadde også tilfluktsrom og kirkestue, og det hadde flate tak. Antallet sitteplasser i kirkerommet var 90, men dette kunne utvides til 300.

Kapellet hadde kunstnerisk utsmykning ved Bernt Fridstrøm. Altertavlen var fra 1990 og døpefonten fra 1992. Et Snertingdalorgel fra 1968 ble i 1982 overført fra Sandvika kirke (interimskirke for Helgerud). I 1963 ble det oppført et frittstående klokketårn (støpul), der det hang to kirkeklokker støpt hos G. Grasse i Dresden i hhv. 1878 og 1880, overført fra Sagene interimskirke via Vestre gravlund.

Kapellet ble solgt til Oslo misjonskirke Betlehem og revet i 2006 for å gi plass til deres menighetshus (Fellesskapshuset) og større barnehage. Nordstrand Blad skriver litt om disponeringen av midlene fra salget.

Bilder av det revne kapellet er å finne flere steder på Internett, blant annet i Wikipedia.

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 20-21

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 34
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 713
  • Wikipedia

Bøler kirke

Kirkesalen er hevet over det skrånende terrenget

Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke. Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Kjeld Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nilsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrand blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Særlig mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er det et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av Kirker i Norge har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh. 4.14, Luk. 9.48, Gal. 3.27, 1. Joh. 4.7 og Luk. 1.78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kana, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Ellers skrev pressen før innvielsen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder.

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

  • Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 282-285

  • Bøler menighet
  • Hansen/Bjørndal arkitekter
  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 56
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (5. utg.; Kunnskapsforlaget, 2010), s. 115
  • Tyra Tronstad og Thomas Bjørnflaten: «Et siste farvel til en kirke», i Obosbladet, desember 2010, s. 54-58 (fra siste gudstjeneste i og riving av den gamle kirken)
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 713 (om gamlekirken)
  • Årsrapport 2009 for Oslo kirkelige fellesråd, s. 8-9
  • Gravferdsetaten i Oslo kommune (om gravplass)

Koret

Mot selve kirkedelen

Fra vestsiden

Siden mot skogen

Siden mot General Ruges vei

Fra kirkebakken

Velkommen

Inn mot atriumet

Konfirmantsal

Inngangen fra General Ruges vei

Fra skogen

Barnehage utenfor koret

Sankt Dominikus kirke

Sankt Dominikus kloster og kirke på Majorstuen i Oslo er naturligvis tilholdssted for dominikanere. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen hadde det vært dominikanere i Olavsklosteret i det som nå er Gamlebyen, men deretter skulle det gå lang tid før denne munkeordenen igjen var aktiv i landets hovedstad.

Klosteret ble grunnlagt i 1921 og holdt opprinnelig til i en løkkegård, som kirken ble bygget inntil. Så ble det bygget ny klosterbygning på 1960- og 1970-tallet.

Selve kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Den ble tegnet av Harald Sund og innviet den 2. oktober 1927, og det dreier seg om en nyromansk kirke i pusset tegl. Tårnet er plassert til høyre for inngangen i Neuberggaten. Koret ble ombygget i 1967 (ved Esten Dal) og 1989, og kirken har ca. 200 plasser. Den sorterer ifølge Katolsk.no under St. Olav domkirkes menighet.

Kirken ble utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier i 1928. Samme mann laget i 1952 tre glassmalerier i korets fondvegg som forestiller de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (1. moseb. 18). Korsveien ble laget av Maxime Adam-Tessier i 1964, og glassmaleriet i våpenhuset ble laget av Grete Refsum i 1986.

Orgelet er opprinnelig fra 1927, fra E.A. Roethinger i Strasbourg. Det ble restaurert av firmaet J.H. Jørgensen i 1980 og ombygget til 22 stemmer i 1990 av Thore Rømseth og Jan Spigseth. Klokken i tårnet er støpt hos Georges Paccard i Annecy.

Kilder og videre lesning

Annonse