Viser arkivet for stikkord fredrikstad

Fredrikstad baptistkirke

Fredrikstads baptistmenighet ble grunnlagt i 1925 og feiret åttiårsjubileum i 2005. Menigheten har ifølge eget nettsted 135 døpte medlemmer. Det står en god del mer om menighetens historie på nettstedet. Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn.

Fredrikstad frikirke

Fredrikstads frikirkemenighet ble grunnlagt i 1883 og er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke.

Etter å ha leid lokaler noen år bygget man en egen kirke i Apenes gate 7 som ble innviet i 1888. Kirken ble ombygget og utvidet flere ganger. Den måtte etterhvert vike for dagens bygg, som ligger på samme sted og ble innviet i 1988. Det er altså en teglbygning med en tårnkonstruksjon over inngangspartiet.

Menighetsbladet kan lastes ned her.

Fredrikstad metodistkirke

Grunnleggeren av Metodistkirken i Norge, Ole Peter Petersen, var en sjømann som ble ordinert til prest og reiste til Norge i 1853. Han grunnla Fredrikstads metodistmenighet i 1868, og kirken ble innviet samme år og bærer årstallet på vindfløyen i spiret. Kirken er senere ombygget og fikk sitt nåværende utseende i 1913.

Vi har å gjøre med en nygotisk langkirke. Den har adresse Ridehusgaten, der langsiden er, men inngangen er fra Ferjestedsveien.

Altertavlen er laget av David Kvebæk. Den har et kristusbilde, og under bildet står det: «Hvorfor være bekymret».

Menighetsbladet kan leses på menighetens nettsted.

Kilder og videre lesning:

Fredrikstad domkirke

Borg er blant våre yngste bispedømmer, opprettet ved utskillelse fra Oslo i 1969. I skrivende stund har det også landets sist utnevnte biskop, Atle Sommerfeldt, som ble tatt i ed den 29. januar 2012.

Den kirken som i dag fungerer som domkirke, har det meste av sitt liv vært sognekirke under navnet Vestre Fredrikstad kirke. Fredrikstad prestegjeld — med det vi nå kaller Østre Fredrikstad kirke (i Gamlebyen) som hovedkirke — ble delt i tre fra 1/1-1883: Østre Fredrikstad, Vestre Fredrikstad og Glemmen. Glemmen var tidligere områdets eneste kirke utenom Østre Fredrikstad, og Glemmen nye kirke ble oppført i 1853. Først i 1871 fikk Vestre Fredrikstad egne kirkebøker. Befolkningsvekst gjorde at kirkekapasiteten i byen var sprengt, og det ble i 1875 innkjøpt tomt til ny kirke for Vestsiden. Året etter vedtok bystyret å bygge kirken etter planer av Waldemar F. Lühr. Grunnstein ble nedlagt sommeren 1878, og kirken var tenkt innviet i 1879, et årstall vi finner på hovedtrappen. Det skjedde imidlertid først den 13. oktober 1880.

Fredrikstad domkirke er en nygotisk langkirke i upusset tegl med 900 plasser (ifølge Kirkesøk; opprinnelig ca. 1300). Den er nok Lührs uten sammenligning mest kjente verk der den står i nordkanten av en park. Kirkens utvendige lengde er 60 meter, bredden er 26 meter, og spiret i vesttårnet rager 72 meter over bakken. Koret er polygonalt avslutttet og omgitt av sakristier som også går utenpå litt av skipet. I vestenden bak tårnet er det lignende utbygg på hver side.

Innvendig bærer domkirken preg av Arnstein Arnebergs restaurering i 1950-54. Veggene er pusset og kalket, og kirken er treskipet, med gallerier over sideskipene samt i vest (der det er orgel).

Vinduene i koret har glassmalerier utført av Emanuel Vigeland i 1917. Øverst i midtvinduet ser vi syngende og spillende engler, under dette den gode hyrde med lammet på sine skuldre, og nederst hviler lammene trygt. Seks bilder i to vinduer gjengir lignelsen om den fortapte sønn, og i de ytterste vinduene finner vi brød og vinstokker.

Til å begynne med hadde man ikke råd til bilde i altertavlen, som i stedet ble fylt med en mørk duk og et stort, hvitt kors. I 1897 fikk kirken et alterbilde malt av Wilhelm Peters som forestiller Jesus som helbreder en blind mann. Dette bildet henger i dag på nordgalleriet, og dagens altertavle er fra restaureringen. Den er skåret og malt av W.S. Dahl og har åtte figurer (fire evangelister, Moses og Aron og to engler) samt et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold.

Prekestolen er fra 1954 og skåret av Anthon Røvik etter Arnebergs tegninger. Her finner vi en relieffskulptur av Frans av Assissi og fuglene. Himlingen er skåret av Edvard Bakkom, mens en englefigur på himlingen og et krusifiks på alteret er skåret av Asbjørn Busterud.

Også døpefonten er fra 1954 og skåret av Røvik etter Arnebergs tegninger. Den har en rekke symboler som slangen, hjorten, livstreet og ørnen. Også kirkebenkene er utsmykket med symboler som pelikanen, korset, sverdet og druen.

Mer kunne beskrives av domkirkens utsmykning. Vi skal nøye oss med å nevne at våpenhuset har malerier av Anders R. Andersen, og det finnes også en rekke presteportretter. De tre kirkeklokkene er støpt i 1880 av J. Hermann i Memmingen.

Kirken hadde først et Rieger-orgel fra 1878 med 21 stemmer. Dagens orgel har 54 stemmer og ble bygget av Marcussen & Søn i 1964. I tillegg finnes et kisteorgel fra Ryde og Berg fra 2002. Det fremgikk av lokalnyhetene på TV i januar 2011 at hovedorgelet i Fredrikstad domkirke er så dårlig at man kvier seg for å invitere organister utenfra til å spille på det. Det har vært arrangert støttekonsert for å få gjort noe med orgelet.

For øvrig er domkirken kjent for å ha god akustikk, og den er mye brukt som konsertlokale. Den er også tilholdssted for Domkoret, for et barne- og ungdomskor og for Familiekoret. Domkirken har også et kjellerlokale. Kirkenorge har en rekke interiørbilder fra domkirken.

I Kirkeparken står et krigsminnesmerke. Det er ikke gravlund her. Vestre gravlund er ved Fredrikstad stadion, på vei ut av byen (adresse: Teglverksveien 36). Opplysningsvesenets fond har et oppslag om bispeboligen, som ligger i Bjarne Aas gate, ikke langt unna bispedømmekontoret.

Kilder og videre lesning:

  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 11-29

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 211-212 (også her)
  • Artemisia.no
  • Domkirkens nettsted
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 686
  • NRK
  • Wikipedia
  • Kirkesøk
  • Kirkenorge
  • Arkivverket om fylkets sognehistorie

Onsøy kirke

Onsøy var tidligere egen kommune, men ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Det har vært kirke på stedet siden middelalderen, og navnet Kolberg (etter gården hvis grunn kirken ligger på) har også vært brukt. Middelaldersteinkirken ble kjøpt av H.J. Huitfeldt på auksjonen i 1723 og videresolgt flere ganger (til tider i form av andeler) før kommunen ble eneeier i 1867. Denne kirken — som er nærmere skildret i Norges kirker og på kirkens eget nettsted — ble revet i 1875. En prekestol fra gamlekirken er å finne på Norsk folkemuseum. Dagens kirke ble oppført i 1875-77 og innviet av biskopen den 24. oktober 1877. Den ligger på Kirkeberget, en høyde cirka trekvart mil nordvest for Fredrikstad by.

Onsøy kirke er en nygotisk langkirke i pusset tegl, men vesttårnet (som er omgitt av trappehus) er av naturstein. Skipet er rektangulært og har to smale sideskip, og koret kan beskrives som polygonalt avsluttet eller som rett avsluttet med skrådde hjørner. Det er omgitt av sakristier. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, og ansvarlig for byggingen var tømmermester E. Olsen i Fredrikstad og murmester M. Gundersen i Moss. Kirken har 650 sitteplasser.

Innvendig er konstruksjonsbærende deler av teglmuren uten puss, mens flatene imellom er pusset og malt, slik at man får en kontrastvirkning. Selv om det tilsynelatende dreier seg om en murkirke, er det to rader med tresøyler som bærer taket, og tre brukes også i enkelte andre konstruksjonsmessige og dekorative detaljer. Interiørfargene har variert noe gjennom kirkens historie, men ble stort sett tilbakeført på 1960-tallet under ledelse av Bjørn Ianke i samarbeid med Rikstantikvaren.

Som mange kirker har Onsøy en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke som alterbilde. Onsøys bilde er utført av Christen Brun og innkjøpt i 1885. Prekestolen (med tre fag) sies å være skåret av en kraftig stokk, men har nærmest kvadratisk grunnflate. «Norges kirker» opplyser noe kryptisk at klokkerstolen fungerer som døpefont. Kirken har fire glassmalerier (1928) med evangelistmotiver etter tegninger av av Domenico Erdmann. Videre finnes det et epitafium over sogneprest A. F. C. Stabell, som døde i 1868.

Orgelet har 16 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen i 1961. Det avløste da et 9 stemmers Rieger-orgel fra 1876. De to kirkeklokkene er overført fra den tidligere kirken. Den ene bærer årstallet 1730, og den andre ble støpt av Borger og Anders Riise i Tønsberg i 1824. Det har vært klaget over kvaliteten på ringingen etter at automatisk ringing ble installert i 1964, uten at undertegnede vet om noe er gjort med saken.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Nord for kirken står et gravkapell i pusset tegl som ble tegnet av Oscar Sandlinen og oppført i 1936. Det ble pusset opp i 1994 og fikk da et fondbilde i glassmosaikk utført av Odd Skullerud. Kapellet har et 7 stemmers orgel fra Ryde og Berg fra 2003. På kirkegården er et monument til minne om lokale ofre for den annen verdenskrig. Ellers kan det nevnes at rikskansler Jens Bjelke (som mange bare kjenner fra et gatenavn i Oslo) er begravet her med sin familie. Opprinnelig hadde familien et eget gravkapell, men i 1822 ble kistene nedsatt på kirkegården. Stedet ble påvist i 1994, og en bauta ble reist i 1996 nær kirkens sørvestre hjørne.

Prestegården ble lagt ut for salg i 2011. Etter mye om og men med konsesjonsnekt ser det i 2015 ut til at salget går sin gang.

Kilder og videre lesning:

  • Jens Christian Eldal og Kiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 152-153

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Østfold (Riksantivariatet / Land og Kirke: Oslo, 1959), bind 2, s. 235-242 (også her)
  • Den norske kirke i Onsøy og Gressvik
  • Tore E. Thorkildsen: På kirkevei i domprostiet (TK-Publikasjon: Hvaler, 1994), s. 73-83
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 691
  • Kirkesøk

Sankta Birgitta kirke

Fredrikstad har hatt en katolsk menighet siden 1879. Den har tatt navn etter den hellige Birgitta (minnedag: 23. juli). De første årene holdt menigheten messe i prestens bolig. I 1898-99 ble det oppført et laftet bygg i dragestil (tegnet av Ole Sverre) i Ridehusgaten 26, ikke langt unna dagens kirke. Den tidligere kirken huser nå Sjømannsforeningen. Nabohuset i Kongens gate 9 (av samme arkitekt) var (er?) prestebolig.

Dagens Sankta Birgitta kirke er tegnet av arkitektene Arntzen og Solheim og stod klar i 1990. Den har passende nok adresse St. Josephs gate, da St. Joseph-søstrene har vært aktive i byens katolske miljø i lang tid. For øvrig står det ikke mye om bygget som sådan.

Menigheten, som omfatter kommunene Fredrisktad, Sarpsborg og Hvaler, har ifølge Den katolske kirke i Norge bortimot 1000 medlemmer. Det legges til at store grupper med filippinsk, vietnamesisk og polsk bakgrunn bringer tallet opp i nærmere 1200 (i år 2007). Det holdes messer på flere språk.

Kilder og videre lesning:

Gamlekirken

Innsatsår?

Gamlekirken

Kirkebygg i Østfold

Aremark kirke (Aremark): 1, 2
Asak kirke (Halden)
Askim kapell (Askim): 1, 2, 3
Askim katolske kirke (Askim): 1, 2
Askim kirke (Askim): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9; interiør
Askim misjonskirke (DNM og DFEF)
Bechs kapell (privat gravkapell; Trøgstad)
Berg kirke (Halden)
Betania Havnås (DNM; Trøgstad)
Betania Rakkestad (pinsemenighet; Rakkestad)
Bethania Indremisjon (Sarpsborg)
Betel Halden (DFEF; Halden)
Sta. Birgitta katolske kirke (Fredrikstad)
Borge kapell og krematorium (Fredrikstad)
Borge kirke (Fredrikstad)
Båstad kirke (Trøgstad): 1, 2
Christians kirke (brent; Halden)
Degernes kirke (Rakkestad): 1, 2, 3, 4, 5, 6; kapell
Eidsberg kirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Ekholt kirke (Rygge)
Elim Tistedal (baptistkirke; Halden)
Enningdal baptistkirke (Halden)
Filadelfia Fredrikstad (pinsemenighet; Fredrikstad)
Filadelfiakirken Sarpsborg (pinsemenighet; Sarpsborg)
Fredrikstad adventkirke (Fredrikstad)
Fredrikstad baptistkirke (Fredrikstad)
Fredrikstad domkirke (Fredrikstad)
Fredrikstad frikirke (Fredrikstad)
Fredrikstad krigskirkegård (Fredrikstad)
Fredrikstad metodistkirke (Fredrikstad)
Fredriksten krigskirkegård (Halden)
Frikirken Greåker (Sarpsborg)
Glemmen gamle kirke (Fredrikstad)
Glemmen nye kirke (Fredrikstad): 1, 2
Gressvik kirke (Fredrikstad): 1, 2, 3, 4
Greåker frikirke (Sarpsborg)
Greåker kirke (Sarpsborg)
Hafslund kirke (Sarpsborg)
Hafslundsøy kirke (Sarpsborg)
Halden adventkirke (Halden)
Halden baptistkirke (Halden)
Halden frikirke (Halden)
Halden metodistkirke (Halden)
Heli kirke (Spydeberg)
Hobøl kirke (Hobøl): 1, 2, 3, 4
Holleby kirke (Sarpsborg): 1, 2
Holmgill kirke (Aremark): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; kirkerom, orgel
Hovin kirke (Spydeberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7; kapell
Hvaler kirke (Hvaler)
Hærland kirke (Eidsberg); flere bilder: 1, 2
Idd kirke (Halden): 1, 2, 3
Immanuels kirke (Halden): 1, 2
Ingedal kirke (Sarpsborg)
Jeløy kapell (Moss)
Jeløy kirke (Moss)
Kjølstad kirke (Fredrikstad)
Klund kirke (Marker); flere bilder: 1
Krigskirkegården i Fredrikstad (Fredrikstad)
Krigskirkegården på Fredriksten festning (Halden)
Kråkerøy kirke (Fredrikstad)
Larkollen kirke (Rygge)
Leie kapell og gravlund (Fredrikstad)
Mariakirken (katolsk, Askim): 1, 2
St. Mikael katolske kirke (Moss)
Misjonskirken Askim (DNM og DFEF)
Moss adventkirke (Moss)
Moss frikirke (Moss)
Moss kapell, krematorium og kirkegård (Moss): 1, 2, 3
Moss katolske kirke (Moss)
Moss kirke (Moss): 1, 2; kirkerom; alterparti; galleri langs sørvegg
Moss metodistkirke (Moss)
Mysen adventkirke (Eidsberg): 1, 2
Mysen kapell (Eidsberg): 1, 2, 3
Mysen kirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Mysen metodistkirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5
Onsøy kirke (Fredrikstad): 1, 2, 3, 4, 5, 6
Os kapell og gravlund (Halden)
Os kirke (Rakkestad)
St. Peter kirke (katolsk; Halden)
Petrikirken (metodistkirke; Fredrikstad)
Prestebakke kirke (Halden)
Rakkestad kirke (Rakkestad): 1, 2, 3, 4, 5
Rokke kirke (Halden)
Rolvsøy kirke (Fredrikstad): 1, 2
Rygge kirke (Rygge): 1, 2, 3, 4; interiør
Rødenes kirke (Marker); flere bilder: 1, 2; gravkapell
Rømskog kirke (Rømskog)
Råde frikirke (Råde)
Råde kirke (Råde): 1, 2
Salen (pinsemenighet; Halden)
Sankta Birgitta katolske kirke (Fredrikstad)
Sankta Maria katolske kirke (Askim): 1, 2
Sankt Mikael katolske kirke (Moss)
Sarpsborg adventkirke (Sarpsborg)
Sarpsborg frikirke (Sarpsborg)
Sarpsborg kapell og krematorium (Sarpsborg)
Sarpsborg kirke (Sarpsborg); flere bilder: 1
Sarpsborg metodistkirke (Sarpsborg)
Sion Sellebakk (pinsemenighet; Fredrikstad)
Skiptvet kirke (Skiptvet): 1, 2
Skjeberg kirke (Sarpsborg); kirkedør, utsikt mot kirkegården; Det holterske gravkapell
Skjebergdalen kirke (Sarpsborg): 1, 2
Slavekirkegården (Halden)
Solli gravlund (Halden)
Solli kirke (Sarpsborg): 1, 2
Spjærøy kirke (Hvaler)
Spydeberg kirke (Spydeberg)
Svinndal kirke (Våler): 1, 2, 3, 4, 5
Søndre Enningdalen kirke (Halden)
Tenor kirkeruin (Eidsberg)
Tistedal baptistkirke (Halden)
Tistedal kirke (Halden)
Tistedal metodistkirke (Halden)
Tomb kirke (Råde): 1, 2
Tomter kirke (Hobøl): 1, 2, 3; gravkapell
Torsnes kirke (Fredrikstad)
Trøgstad kirke (Trøgstad): 1, 2
Trømborg kirke (Eidsberg): 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8
Tune kirke (Sarpsborg)
Ullerøy kirke (Sarpsborg)
Varteig kirke (Sarpsborg)
Vestre Fredrikstad gravlund (Fredrikstad)
Værne klosterkirke (ruin; Rygge)
Våler kirke (Våler)
Ørje kirke (Marker); flere bilder: 1
Østre Fredrikstad gravlund (Fredrikstad); kapellet
Østre Fredrikstad kirke (Fredrikstad); flere bilder: 1
Øymark kirke (Marker); flere bilder: kirke, gravkapell

Album med bilder

Merk: Eventuelle kirkenavn uten lenke betyr at vi ikke har noe bilde av kirken. Har du et bilde (og kanskje en historie), er du velkommen til å bidra.

Annonse