Viser arkivet for stikkord thea, haug

Haug kirke (Hokksund)

Haug har vært hovedkirke i Eiker siden 1100-tallet. I middelalderen var kirken viet til Peter og Paulus. En trekirke fra første halvdel av 1100-tallet ble avløst av en steinkirke på begynnelsen av 1200-tallet. Noen elementer fra denne kirken er fortsatt å finne i dagens kirke. Middelalderkirken brant etter et lynnedslag i 1818. Deretter ble den satt i stand igjen, og det finnes tegninger utført av arkitekten Henrik Thrap-Meyer som dokumenterer middelalderkirken.

Kirken ble kommunal eiendom i 1856. I 1858 fikk Wilhelm Hanstein i oppdrag å komme med forslag til utvidelse av kirken, som var blitt for liten. I 1861 begynte man å bygge nytt kor og reparere skipets murer, men endte opp med å rive også sistnevnte, som var i svært dårlig stand. Nytt skip og kor ble altså oppført, denne gangen med 60-80 cm tykke teglvegger istedenfor ca. 2 m tykke steinmurer. Senere ble kirken omfattende reparert og ominnredet i 1961-62 under ledelse av Arnstein Arneberg, samtidig som det ble gjennomført arkeologiske utgravninger under ledelse av Kjeld Magnussen. Kirken ble gjeninnviet i 1963.

Haug kirke er altså en langkirke i pusset tegl med et ganske massivt steintårn. Skipet er rektangulært og har gallerier, og koret er rett avsluttet. I korets østre forlengelse er et sakristi, og inntil tårnets nordmur finner vi familien Cappelens gravkapell fra 1771. Kirken har rundt 300 sitteplasser og ligger på prestegårdens grunn, sørvest for Hokksund sentrum.

Dagens interiør stammer fra 1962, men den som vil vite hvordan kirken så ut inni før dette, kan lese om dette i bokverket «Norges kirker» (oppslaget om Haug kirke var tidligere også å finne hos NIKU, men nettstedet er under omlegging). Her skal vi nøye oss med en rask gjennomgang av det sentrale inventaret. Altertavlens korsfestelsesbilde ble malt i 1838 av Peter Petersen i Sandefjord i kopi etter altertavlen i Sandar kirke. Sør-Fron. Prekestolen er tønneformet med åttekantet grunnflate. Den har fem brede og to smale fag (samt to smale inn mot muren) med enkle fyllinger uten figurer. Den åttekantede himlingen er fra 1962.

En døpefont i kleberstein fra (sannsynligvis) 1300-tallet ble sterkt skadet i brannen, men er etter noe om og men reparert og plassert i tårnfoten. Den stod tidligere i et dåpshus. En annen klebersteinsdøpefont er trolig anskaffet etter brannen. Den er åttekantet og nærmeste kalkformet, men med relativt grunn kum og karakteristisk riflet fot.

Av annet gammelt inventar kan nevnes et par sølvlysestaker som ble gitt i gave i 1632, en alterkalk fra 1676, en oblateske fra 1706 og et dåpsfat fra 1717.

Kirken hadde lenge et 13 stemmers Eriksen og Svendsen-orgel fra 1860. Etter lang tids pengeinnsamling ble det i 2004 installert et 22 stemmers Ahrend-orgel. Dette orgelet er åpenbart velansett og brukes til konserter og festivaler.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger og strekker seg nordvestover fra kirken på den andre siden av Kirkeveien. Den har en rikholdig samling av gamle gravminner i stein og støpejern. På den sørlige kirkeveggen er det en minneplakett over et par eidsvollsmenn, og vest for kirken er et krigsminnesmerke.

Prestegården fra 1700-tallet ble revet og ny prestegård oppført i 1902. I januar 1932 brant låven ned til grunnen, og ny låve ble oppført på den andre siden av veien. Området er avbildet på noen gamle postkort. Dagens prestebolig er like bak parkeringsplassen.

I juni 2010 var det forsøk på brannstiftelse ved kirken. I august samme år ble en redskapsbod nedbrent. I september 2010 var det bispevisitas i Øvre Eiker.

Kilder og videre lesning:

Familien Cappelens gravkapell

Kirkegård

Gravminner

Minneplakett over eidsvollsmenn

Krigsminnesmerke

Krigsminnesmerke

Bårehus?

Prestebolig

Haug kirke (Ringerike)

Haug kirke bærer sitt navn med rette der den ligger på en haug (eller knaus) ved Haugsbygd i Ringerike kommune, litt øst for Hønefoss by. Haugsbygd ligger vest for fylkesvei 241, som går mellom Norderhov og Jevnaker, men øst for Randselva. For en besøkende langveisfra passer det å svinge av fylkesveien ved Klekken.

Vi har å gjøre med en langkirke i gråstein med 250 plasser. Kirken stammer fra 1200-tallet og var opprinnelig mindre. På 1600-tallet ble den beskrevet som forfallen og full av sprekker. I 1712 ble kirken restaurert. Murene ble satt i stand, det gamle koret ble revet, og kirken ble forlenget østover. Den fikk kor i samme bredde som skipet. I 1878 var det en ny stor ombygging. Da ble store deler av middelalderskipet, kirkens vestlige del, revet. Nye murer ble reist på restene av de gamle langmurene, og kirken fikk et vesttårn slik vi ser det nå. Den fikk sakristi ved samme anledning. I 1962–63 var det en omfattende restaurering ved Bjarne Hvoslef der ikke minst interiøret ble endret (se detaljer på Wikipedia).

Inngangen er gjennom en sørportal i tårnet og dernest østover inn i skipet. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og koret i øst er hevet et lite trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave skranker på hver side av midtgangen i samme stil som kirkebenkene. Himlingen er som et litt flattrykt tønnehvelv.

Før 1879 hadde kirken prekestolalter, men dette ble tatt ned. Dagens altertavle henger sammen med alteret. Alterbildet ble malt av Axel Ender og signert i 1878. Det er typisk for tidens anakronistiske dåpsbilder der Johannes Døperen heller vann over Jesu hode fra et skjell. Prekestolen står inntil nordveggen og har oppgang fra inne i koret. Den er fra 1962 (i likhet med kirkebenkene) og har fire fag. Himlingen er sekskantet. Klebersteinsdøpefonten er fra middelalderen.

Kirken har to klokker fra O. Olsen & Søn. Et gammelt orgel var dårlig og ble i 1878 solgt til orgelbygger L. Eriksen (jf. dette oppslaget) , som gav det videre til Drammens museum. Et fem stemmers August Nielsen-orgel fra 1878 ble i 1964 byttet ut med et Jørgensen-orgel.

Kirken er omgitt av kirkegården, og øst (eller nordøst) for kirken står et gravkapell. På nordsiden av kirken er et redskapshus som tidligere fungerte som gravkapell. Det er opprinnelig skrint med jord rundt den knausen kirken ligger på, og det er blitt fylt på jord på kirkegården, slik at den skal egne seg som gravplass.

Det var bispevisitas på stedet den 7. juni 2009. Det kan faktisk se ut til at biskopen holdt sin preken i kirken mens undertegnede fotograferte utenfor.

Kilder og videre lesning:

  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1986), bind 2, s. 186-196 (også her)

  • Andreas Gjerdi: Ringerikes kirker (Oslo, 1973), s. 16–20
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 522
  • Kirkesøk
  • Kirkenorge (har interiørbilder)

Alternativ vinkel

Port

Nok en port

Redskapshus, tidligere gravkapell

Gravkapell fra 1909

Benk ved kirkeveggen

Annonse